Her gir vi deg noen tips om hvordan du kan gi korrektur på en effektiv og presis måte. Da sparer både du og byrået tid, og dere kommer raskere frem til det resultatet du ønsker.

Som eksempel tar vi for oss korrektur på en brosjyre. Brosjyrer, enten de skal trykkes eller de kun skal brukes på nettet som en pdf, består av mange sider og mange tekster og bilder. Den store mengden informasjon gjør det krevende. Sjansen for å trå feil er absolutt tilstede, og prosessen med å lage den kan bli et lite mareritt hvis ikke korrekturrundene skjer på en ryddig og forutsigbar måte.

Vær selektiv

Ved igangsettelse av prosjektet, er det viktig å gi best mulig input, ikke mest mulig. «Shit in, shit out» er det noe som heter, og det gjelder i høyeste grad her. Det betyr at du må ta en runde internt før du involverer byrået.

Digital tekst

Send aldri fra deg manuset i papirform. Send det digitalt slik at alle tekster kan klippes ut akkurat slik du og dine kolleger har skrevet det.

Manuset må heller ikke være skannet inn. Da er teksten blitt et digitalt bilde og kan ikke behandles som tekst.

Store og små bokstaver

Skriv ikke med store bokstaver, heller ikke overskrifter. Store bokstaver («ABC») som er tastet inn kan ikke omgjøres til små bokstaver («abc»). Dermed må byrået ditt skrive det inn på nytt, og sjansen for feil øker. I tillegg tar det unødvendig tid.

Det er derfor bedre at du skriver med små bokstaver selv om du skulle ha en formening om at de skal stå stort. Dette er uansett et layout-spørsmål som det er klokere å ta stilling til senere i prosessen.

Skill tydelig mellom de ulike tekstene

Del manuset inn i temaer og avsnitt og skill de ulike temaene og avsnittene fra hverandre på en tydelig måte. Ikke vær redd for å være for tydelig.

Skriv gjerne beskjeder til byrået. Disse beskjedene må skilles tydelig fra resten av manuset slik at de ikke settes inn i brosjyren.

Les korrektur

Les korrektur flere ganger. Hver eneste feil du sender fra deg, må på et eller annet tidspunkt rettes når teksten er blitt en del av brosjyre-layouten.

Vanlige skrivefeil er lett for byrået å oppdage og rette, så dette er ikke det viktigste. Men verre er det om du har formulert deg på en måte som du ikke kan stå inne for. Dette er feil som byrået vanskelig kan oppdage. Feil i navn, adresser og årstall er også vrient for utenforstående å oppdage.

Det er altså bedre å sende manuset fra seg to dager senere enn å skynde seg og sende fra seg noe uferdig.

Da unngår du mange unødvendige korrekturrunder. Dere sparer tid, som igjen betyr lavere sluttfaktura eller et bedre sluttprodukt.

Antall sider

For mye tekst i forhold til tilgjengelig plass gir lav lesbarhet. Det betyr at færre vil ta seg tid til å lese i brosjyren.

En vanlig feil er å levere for mye tekst i forhold til antall sider. Gi byrået fullmakt til å kutte i teksten eller vær åpen på hvor mange sider brosjyren bør bli på. Dersom byrået skal kutte i teksten, er det viktig at det gjøres av tekstforfatteren, ikke av den som jobber visuelt.

Spart tid kan brukes til noe annet

Selv om du har fått en fastpris på brosjyren, er du likevel tjent med å spare av din egen tid. Og både du og byrået kan bruke den sparte tiden på å finpusse detaljene som høyner kvaliteten på sluttproduktet.

En undersøkelse fra USA (desember 2009) viser at rett under halvparten av alle internett-brukere benytter sosiale medier. Samme undersøkelsen avslører at 89 % av de samme internett-brukerne sender og leser epost.

Nesten alle som er på internett bruker epost. Og det er ingen tegn til at dette antallet vil synke med det første. Enkelte aktiviteter, som deling av bilder og oppdatering av statuser, har blitt overtatt av andre tjenester. Men eposten er fremdeles den foretrukne kommunikasjonskanalen.

Husk at denne markedsføringsformen:

• er rimelig. For samme kostaden som en fysisk DM, kan du sende ut rundt hundre eposter.
• er enkel og rask å produsere og sende ut. Det finnes ingen andre DM-kanaler som kan iverksettes like kjapt.
• gir målbare resultater. Se hvor mange som har åpnet eposten, hvor mange klikk hver enkelt link har fått og finn ut hvor mange salg du har oppnådd.
• resultater kan måles umiddelbart etter utsendelse
• er en aktiv kanal. Budskapet kan sendes direkte til folk som er interessert.
• øker effekten av andre markedsføringskanaler på nettet.
• har den høyeste ROI sammenlignet med andre former for markedsføring.

Ønsker du å vite mer om epost-markedsføring? Ta kontakt med stale@bigfish.no.

Husk at designere ikke er tankelesere! For alle involverte, inkludert designeren, blir designbriefen en viktig nøkkel til å forstå bedriftens utfordringer og målsettinger. Den blir en veiviser gjennom designprosessen. Den vil også være en skriftlig overenskomst som beskriver bedriftens forretningsstrategi og hvilken designstrategi man skal følge for å nå målsettingene.

Her er et oppsett på hva en god designbrief bør inneholde
(hentet fra Designbasen.no): 

1. Innledning
Her gir du en kort beskrivelse av hensikten med designbriefen.

2. Bakgrunnsinformasjon om bedriften:
Bedriftens navn, adresse, telefon/faks/e-post, kontaktperson, antall ansatte, omsetning, resultat, økonomisk utvikling over tid, eierform, organisering (eierdrevet/organisasjonsdrevet), eksisterende produkter/tjenester, eksisterende markeder/kundegrupper, markedsføring/distribusjon. Har bedriften benyttet designer tidligere? I tilfelle, fortell hvilken designer, når samarbeidet fant sted og hva slags erfaringer du/dere gjorde.

3. Visjon og forretningsidé
Gjengi bedriftens overordnede visjon (den optimale/ ideelle måloppnåelsen for de som leder og arbeider i bedriften) og bedriftens forretningsidé (hvilken idé er forretningsdriften basert på?)

4. Forretningsstrategi
Denne strategien forteller om bedriftens misjon, langsiktige mål og strategier. Merkevare-, kommunikasjons- og designstrategi er delstrategier som bygger opp under bedriftens forretningsstrategi, og skal bidra til å formidle bedriftens kjerneverdier og identitet. Delstrategiene skal også bidra til at bedriften oppnår ønsket omdømme.

5. Bakgrunn for designprosjektet, mål og ambisjonsnivå
Her beskriver du bakgrunnen for det aktuelle designprosjektet. Hvorfor settes det i gang, hvilke konkrete mål har dere og hvor høyt er ambisjonsnivået? Det siste er viktig fordi det sier noe om hvor mange ressurser bedriften ønsker å legge i prosjektet, og dermed legger premisser for hvilket opplegg designbyrået foreslår for å møte de ønskene og behovene dere har.

6. Dagens image og posisjon i markedet
Hvilket image og hvilken posisjon har bedriften i markedet? Det er viktig at denne informasjonen er riktig. Er du usikker på den faktiske situasjonen, bør du gjennomføre en undersøkelse eller skrive at opplysningene du kommer med er ditt personlige inntrykk av situasjonen og at de ikke verifisert.

7. Ønsket image og posisjon
Hvilken image og posisjon ønsker bedriften å oppnå for fremtiden? Her kan dere bruke egne analyser som omfatter strategiske styrker, svakheter, problemer, begrensninger og usikkerheter, eller eksterne analyser som omfatter muligheter, trusler, trender og strategiske usikkerheter. Hvis dere ikke har gjennomført nødvendig forarbeid selv, kan Innovasjon Norge/ Norsk Designråd bistå i prosessen med å analysere merkevaren og utarbeide en merkevarestrategi for deg.

8. Krav til designerens kompetanse
Beskriv hvilke ønsker og behov dere har når det gjelder designer. Viktige kriterier kan være: Kreative evner, analytiske/ systematiske evner, gode kommunikasjonsevner, erfaring fra lignende prosjekter, kunnskap om bruk av spesielle produksjonsteknikker, bransjeefaring, spesielle IKT-kunnskaper, personlige egenskaper, språk, tegneteknikker, referanser, geografisk nærhet

9. Evalueringskriterier
En måte å evaluere tilbydere på, er å gå ut fra de kravene man stiller til designerens kompetanse, referanseprosjekter, forståelse av oppgaven og personlig kjemi.

10. Fremdriftsplan
Det bør settes opp en realistisk fremdriftsplan som tar hensyn til størrelsen på prosjektet. Er du usikker, kan du ta kontakt med Innovasjon Norge/ Norsk Designråd. Der treffer du rådgivere med erfaring fra mange forskjellige prosjekter i ulike størrelser.

11. Prosedyrer for godkjenning og beslutning
Viktig: Beslutningstakere i bedriften skal alltid være med i milepælsmøter for å godkjenne og ta avgjørelser underveis i prosessen. Alle involverte parter skal være informert om hvilke godkjennings- og beslutningsprosedyrer som gjelder.

Les mer om å skrive designbrief her:
Designbasen.no: Hvordan skrive designbrief?
Design Council: How to write a design brief
David Airey: 10 tips for writing graphic design briefs
Just Creative Design: How To Write An Effective Design Brief

Her byr vi deg på gode lunsjer og hyggelige, givende samtaler over en nytraktet kaffe eller rykende fersk te. Om sommeren disponerer vi egen grønn bakhage ved elvebredden med gode solforhold midt på dagen.

I gamle dager lå vaskeplassene gjerne ved et vann, en bekk eller en elv, og Nedre Vaskegang var en slik vaskeplass. Nedre Vaskegang er én av tre smågater i bydel Grünerløkka som tidligere var en del av bydelen Fjerdingen, en forstadsbebyggelse nord for Vaterland som idag er borte. Her lå noen fattigstuer som ble kalt Fjerdingstuene. Christian Krohgs gate het forøvrig «Fjerdingens Gade» frem til 1896.

Du trenger forøvrig ikke ta med skittenvasken for å kunne ta turen innom oss. Velkommen skal du være!

Remington Standard No. 20 ble laget av Remington Typewriter Company og ble sannsynligvis produsert på 1930-tallet. Den står utstilt i våre lokaler.

Møterommet vårt. Her presenterer vi idéer, papirskisser og digitale prosjekter. Fra rommet er det utsikt til både bakhage og Akerselva. Vi kan love deg at elva fører mye rart med seg. Bilhjul, visne juletrær, arkitektenes arbeidsmodeller, you name it. Ender i kraftig motstrøm er en slager.

Fasaden vår. Gata er kort og skiltet er desto lettere å få øye på. Gå inn porten og ta venstre trappeløp opp tre etasjer, så kommer du til oss. Velkommen!

Medarbeidere på jobb. Usedvanlig ryddig for anledningen. Merkelig... Legg merke til skjermbildet!